Hva er egentlig norske verdier var overskriften da Aftenposten inviterte til debatt i Litteraturhuset i dag med et panel bestående av Janne Haaland Matlary, Hallgrim Berg og Mahmona Khan, sistnevnte sjefsredaktør i nettmagasinet X-Plosiv.no.

Mahmona Khan fremhevet det sterke forholdet til naturen som en norsk verdi. Naturen har nesten erstattet religion. Det å være mest mulig lik hverandre er en annen norsk verdi som står sterkt. Khan oppfordret til vern om ytringsfriheten, men å latterliggjøre de svakeste i samfunnet er å misbruke ytringsfriheten mente hun.

Hallgrim Berg bekreftet at han er redd for at muslimene skal ta over Norge. En i salen stilte et betimelig spørsmål, om ikke oljepengene hadde forandret Norge? Dette kom det egentlig ikke noe svar på. Matlary snakket om Gros utsagn; typisk norsk å være god. Matlary tror det er farlig å forveksle gavepakken fra Nordsjøen med kvalitet. Nøysomhet er en dyd! Khan og Berg var samstemte i sin beskrivelse av tidligere generasjoners forhold til verdier. Foreldre generasjonen vet verdien av det de har i dag. Mange i den yngre generasjon vet ikke verdien, de har fått rikdommen servert på fat.

Khan kjente seg ikke igjen i fiendebildet mot islam. Islam er mye mer moderne enn det er gitt uttrykk for. Hvordan har norske muslimer hittil truet Norge spør Khan? Vi lager et problem som ikke eksisterer. Lars Gule mener pluralisme er en verdi, og en av de viktigste for fremtiden. Selvkritikken er også en utmerket verdi.

En som fulgte nettdebatten savnet en tilnærming: Ekteskap på tvers av tro og kultur bidrar ofte til å forene de beste verdier i hver kultur eller religion. Da blir det å være medmenneske viktigere enn hvor vi kommer fra. Shahzad Rana som fulgte debatten fra Washington mener at om vi skal klare å finne noen fornuftige svar på denne debatten så bør vi skille temaene mellom: Tro, Kultur og Individ. Tro skal kunne krenkes. Kultur skal vi også kunne rive i fra andre. Individet skal vi være forsikte med å «rive i filler». Shakil Rehman mente at muslimer må ta avstand fra diskriminerende holdninger i islam. Mahmona Khan fikk ros for å ha tatt avstand fra Islamsk Råd i homofili debatten, det burde vi hørt for ti år siden.

Tre norske verdier ble fremhevet; tillit, ærlighet og nøysomhet. Khan fokuserte på likestilling og bekjempelse mot diskriminering. Individets frihet er viktig.

Som tilhører med innvandringsbakgrunn har jeg mine tanker om verdier. Som muslimsk ungpike vokste jeg opp med en norsk tilværelse ute, og relativ pakistansk tilværelse hjemme. Verdier som utkrystalliserte seg som norske for meg var; likhet, valgfrihet og åpenhet. Pakistanske verdier var; sjenerøsitet og inkludering av storfamilie og venner.

Når det gjelder forholdet til naturen, er ikke det typisk norsk, men måten det gir seg uttrykk på er særegen for flere kulturer. Den norske måten å forholde seg til naturen på, er i ensom stillhet, og dette fremdyrkes som et ideal, en viktig verdi. På pakistansk er man også opptatt av uteliv og natur, men i det sosiale felleskap. Man lager mat og samles ute i naturen; på piknik, ved sjøen. Noen har til og med kjøpt seg hytter hvor de inviterer flere familier av gangen, for en avslappende helg sammen. Begge måter å forholde seg til naturen på, er positive opplevelser for sjel og sinn.

Oppveksten med to ulike sett med verdier å forholde seg til, ble min flerkulturelle reise, hvor verdiene gradvis og sakte flettet seg i hverandre. Jeg ble som voksen ikke splittet mellom to kulturer, to verdinormer, men fant min bredkulturelle plattform hvor det gav mening å være en muslimsk, pakistansk, Oslo jente. Den verdiballasten som jeg bærer på, rommer alt fra menneskerettigheter, barns- og kvinners rettigheter, ytringsfrihet, nøysomhet, valgfrihet, åpenhet og inkludering. Og det er godt å føle at; om det er typisk norsk å være god, så er det typisk pakistansk å være sjenerøs.

Hva gjelder trusselen fra norske muslimer, blir Islamsk råd og homofilisynet deres stadig hentet frem. De eldste muslimene er takknemlige for at de fikk komme til Norge på 70-tallet. De færreste har tenkt noe særlig på homofili, inntil nordmenn ber dem ha en mening om det. Jeg tviler på at de bruker tid på å diskutere homofili på sin fritid, de er mer opptatt av politikk i hjemlandet, enn slike debatter som pågår i offentligheten her. Det som er mer interessant er etterkommernes meninger, de som er vokst opp her. Og selvsagt menighetenes syn. Men ikke tillegg de eldste innvandrere så negative meninger, for de får ikke så lett forsvart seg.

Det er verd å merke seg innvandreres markering av lojalitet til Norge ved deres deltagelse i 17.mai feiringen hvert år. I alle år har de gledet seg over dagen, pyntet seg i sine respektive nasjonaldrakter, og svaiet med det norske flagget. Det var ikke før de senere år at noen forsøkte å spille politisk mynt med denne markeringen. Men innvandrerne lot seg ikke lure til å velge side, de fortsetter å glede over dagen, og feire den slik de føler naturlig.

Verdier som utfordres i dagens bredkulturelle samfunn er menneskeverd, likestilling og ytringsfrihet. Det er vanskelig å få en felles forståelse av rammene for valgfriheten og åpenheten. Men det er der debattene må fortsette. Og mine barn ser flere muligheter enn jeg gjorde som ung, for de har lært å forholde seg til islam og kristendom og andre livssyn. De forstår at alle positive og negative egenskaper de har, like godt kan knyttes til den pakistanske som til den norske bakgrunnen deres. Det avhenger kun av øynene som ser. Så det er håp for fremtiden. Som en veldig ung pike sa i debatten i dag; man kan vel være norsk selv om man ikke liker å gå på ski? Helt riktig!

Reklamer